Sikkerhetsoppdateringer for Node.js i november: må du oppdatere igjen?
11. november ga Node.js ut sikkerhetsoppdateringer for release line 22, 24 og 26, så selv om du oppdaterte Node.js i oktober, må du oppdatere igjen. Vi forklarer hvilke versjoner som er sikre nå, hva du bør gjøre med release line 18 og 20, og hvorfor oppdateringen ikke virker før du starter på nytt.
Ja, selv om du oppdaterte Node.js i oktober, må du oppdatere igjen, for onsdag 11. november ga prosjektet ut sikkerhetsoppdateringer for alle tre release lines med langtidsstøtte (LTS), og nå er de sikre versjonene 22.23.5, 24.22.3 og 26.13.1 eller nyere i samme release line. De oppdaterte versjonene fra oktober, 22.23.4, 24.22.1 og 26.12.1, inneholder ikke disse rettelsene, og etter oppdateringen må hver applikasjonsprosess startes på nytt, fordi en prosess som allerede kjører, fortsetter å bruke den gamle kjørbare filen. Hvordan du finner ut hvilken versjon applikasjonen faktisk kjører med, hvordan støttesyklusen for release lines fungerer, og hvordan du går videre fra release line 18 eller 20, har vi beskrevet i artikkelen om sikkerhetsoppdateringen i oktober, mens vi her tar for oss det som endret seg i november.
Da vi kontrollerte webhotellet vårt 12. november, hadde alle release lines som kundene kan velge, fått rettelsene fra denne utgivelsen: release line 22 og 24 var allerede på de oppdaterte versjonene 22.23.5 og 24.22.3, mens release line 16, 18 og 20, som Node.js selv ikke gir ut rettelser for, hadde fått CloudLinux-pakker med backporter. I meldingen fra CloudLinux står det at oppdaterte pakker er gitt ut for alle versjoner, også release lines uten støtte, men en backport erstatter ikke en release line som fortsatt støttes. Applikasjonen tar først i bruk rettelsen etter en omstart, så hvis den kjører på webhotellet vårt, starter du den på nytt under Setup Node.js App.
Hva sikkerhetsutgivelsen i november retter
Prosjektets sikkerhetsmelding lister opp 16 sårbarheter: prosjektet har vurdert sju til høy, seks til middels og tre til lav alvorlighetsgrad. Meldingen oppgir ingen CVSS-vurdering, beskriver ingen midlertidige løsninger og sier ingenting om hvorvidt noen av feilene allerede utnyttes i angrep. Det betyr ikke at det ikke forekommer angrep. Det betyr at det denne gangen er prosjektets egen vurdering og det applikasjonen din gjør, som avgjør hvor mye det haster. Utgivelsen kom ikke overraskende: 4. november varslet prosjektet på e-postlisten nodejs-sec at rettelsene ville komme 11. november eller kort tid etter.
De sju sårbarhetene med høy alvorlighetsgrad finnes i tre av serverne i Node.js: fire i HTTP/2-serveren, én i HTTPS-serveren og to i TLS-serveren. Tabellen viser hva hver sårbarhet lar en angriper gjøre, og når den kan utnyttes.
| Server | Hva angriperen kan gjøre | Når den kan utnyttes |
|---|---|---|
| HTTP/2-server | stoppe prosessen | en klient uten autentisering, både over en kryptert TLS-forbindelse og en ukryptert forbindelse |
| HTTP/2-server | få prosessen til å beholde minne og fildeskriptorer som den ikke frigjør igjen | en klient uten autentisering |
| HTTP/2-server | motta minneinnhold som kan inneholde svardata fra andre forbindelser | en klient uten autentisering avbryter en HTTP/2-strøm |
| HTTP/2-server | forårsake minnekorrupsjon i prosessen | applikasjonen sender filer med respondWithFile() eller respondWithFD(), både over en kryptert TLS-forbindelse og en ukryptert forbindelse |
| HTTPS-server (CVE-2026-123864) | lese minne som tilhører andre forbindelser, også private TLS-nøkler og forespørsler fra andre brukere | en klient uten autentisering, feilen berører ikke ukryptert node:http |
| TLS-server | stoppe prosessen eksternt | serveren bruker SNICallback, OCSPRequest, newSession, resumeSession eller server.addContext() |
| TLS-server | bruke autentisering som er gyldig for én vert, til å få tilgang til en vert med strengere krav til klientsertifikat | applikasjonen stiller ulike krav til klientsertifikat for ulike vertsnavn, og klienten endrer vertsnavnet under reforhandling av TLS 1.2 |
To sårbarheter med middels alvorlighetsgrad gjelder ikke mottak av forbindelser. https.Agent kunne tillate gjenopptakelse av TLS-økt fra hurtigbufferen, kontrollert etter én sertifikatpolicy, også for en forespørsel med en strengere policy, og feilmeldinger fra ERR_PROXY_INVALID_CONFIG kunne vise påloggingsopplysninger for proxy-serveren hvis adressen til proxy-serveren i miljøvariabelen var ugyldig. Meldingen nevner også oppdateringer av innebygde avhengigheter: llhttp i alle tre release lines, undici i release line 24 og 26 og SQLite i release line 22 og 24.
Hvilke Node.js-funksjoner de øvrige rettelsene berører
HTTP/2-strømmer og TLS-innstillinger
I HTTP/2-modulen berører ytterligere tre feil med middels alvorlighetsgrad ulike operasjoner: hvis applikasjonen sender en verdi som angriperen har valgt, for eksempel forespørselens :authority-header, til metoden Http2Session.altsvc(), kan minneskrivingen gå én byte utenfor den tildelte bufferen. En annen feil gjør at mottatte data hoper seg opp i en HTTP/2-strøm som applikasjonen ikke leser, uten at dette minnet regnes med i sesjonens forbruk. Derfor begrenser ikke maxSessionMemory minneveksten eller hindrer at nye strømmer åpnes. Klienten kan dessuten avbryte filoverføring med respondWithFile() eller respondWithFD() slik at prosessen stopper: noen få avbrutte forespørsler er nok, og det kreves ingen spesielt utformede protokollrammer.
TLS-feilen med middels alvorlighetsgrad berører en server der applikasjonen angir en annen sertifikatutsteder for kontroll av klientsertifikater for et bestemt vertsnavn med server.addContext(host, { ca: protectedCA }), men ikke angir noe serversertifikat i denne SNI-konteksten. På grunn av feilen som beskrives i meldingen, blir ikke sertifikatutstederen for dette navnet satt, og serveren kontrollerer klientsertifikatet mot standardutstederen. Utvikleren må derfor kontrollere nettopp de kontekstene som applikasjonskoden oppretter med denne metoden, for at nettstedet bruker HTTPS, sier ikke i seg selv om serveren kontrollerer klientsertifikater mot ulike utstedere for ulike navn.
Tillatelsesmodellen og komprimeringsstrømmer
Node.js sin tillatelsesmodell (Permission Model) kan aktiveres med --permission, og meldingen beskriver en feil med lav alvorlighetsgrad i modellen på macOS og Windows: fs.watch() eller fs.promises.watch() i rekursiv modus kan avsløre navn på oppføringer i undermapper hvis lesetillatelsen bare gjelder den overvåkede mappen og en annen prosess eller bruker oppretter filer der. Metadata om hendelsestidspunkt kan også bli avslørt, men filinnholdet blir ikke avslørt. Den andre feilen i tillatelsesmodellen gjelder lese- eller skrivetillatelser med jokertegn: --allow-fs-read=/etc/passwd.* kan også tillate lesing av /etc/passwd hvis denne tillatelsen ligger rett under roten i tillatelsestreet, for eksempel hvis den er den eneste lesetillatelsen.
Feilen med lav alvorlighetsgrad i komprimeringsbiblioteket zlib forutsetter et kall til deflate.params() under dataoverføring: hvis motparten bryter forbindelsen og strømmen ødelegges med destroy(), slik pipeline() gjør i denne situasjonen, ignorerer funksjonen som avslutter arbeidet til params(), feilen den får tilsendt, og kontrollerer om den interne ressursen finnes, selv om den allerede er fjernet. Resultatet er et ERR_INTERNAL_ASSERTION-unntak som ikke kan fanges: det går utenom både strømmens error-hendelse og funksjonene som applikasjonen har sendt til params() og pipeline(), og prosessen stopper. Meldingen omtaler slik bruk av deflate.params() som sjelden, så ved kontrollen er det nok å finne ut om applikasjonskoden kaller denne metoden.
CVSS-vurderinger i CVE-oppføringene
I CVE-oppføringene som OpenJS Foundation har publisert, har de sju feilene med høy alvorlighetsgrad CVSS 3.0-grunnskårer, i motsetning til i prosjektets melding. CVE-2026-123863 har skåren 8,2, CVE-2026-123864 og CVE-2026-123872 har skåren 8,1, mens CVE-2026-123865, CVE-2026-123866, CVE-2026-126051 og CVE-2026-123874 har skåren 7,5. Vi anbefaler å lese tallene sammen med vilkårene for hver feil: utvikleren din må finne ut om applikasjonen kaller det angitte API-et, hvilke data den sender til det, og om konfigurasjonen oppfyller det beskrevne vilkåret, også når feilen har en lavere skår.
| CVE | Server | Hva angriperen kan gjøre | CVSS 3.0 (i CVE-oppføringen) |
|---|---|---|---|
| CVE-2026-123863 | HTTP/2-server | stoppe prosessen | 8,2 |
| CVE-2026-123864 | HTTPS-server | lese minne som tilhører andre forbindelser | 8,1 |
| CVE-2026-123872 | TLS-server | bruke autentisering som er gyldig for én vert, til å få tilgang til en vert med strengere krav | 8,1 |
| CVE-2026-123865 | HTTP/2-server | få prosessen til å beholde minne og fildeskriptorer | 7,5 |
| CVE-2026-123866 | HTTP/2-server | motta minneinnhold med svardata fra andre forbindelser | 7,5 |
| CVE-2026-126051 | TLS-server | stoppe prosessen eksternt | 7,5 |
| CVE-2026-123874 | HTTP/2-server | forårsake minnekorrupsjon i prosessen | 7,5 |
Berører dette applikasjonen din?
Alle de sju sårbarhetene med høy alvorlighetsgrad finnes i de delene av Node.js som selv tar imot forbindelser: HTTP/2-, HTTPS- og andre TLS-servere. I meldingen sin trekker CloudLinux en tydelig konklusjon av dette: en applikasjon som ikke kjører noen av disse serverne, berøres ikke av de sju feilene med høy alvorlighetsgrad, men dette begrenser bare risikoen uten å fjerne den, så alle versjoner må oppdateres. I praksis er spørsmålet til utvikleren om applikasjonen selv tar imot forbindelser med modulen http2, https eller tls. Svaret må finnes for hver enkelt applikasjon, for to applikasjoner på samme webhotell kan være bygd helt forskjellig, og én kontrollert applikasjon sier ingenting om de andre.
På mange Laravel- og WordPress-nettsteder behandler Node.js ingen forespørsler i det hele tatt: det kjører Vite, som lager CSS- og JavaScript-filer fra kildekoden, og stopper deretter. En slik byggeprosess tar ikke selv imot forbindelser eller behandler forespørsler, og ifølge forklaringen fra CloudLinux berøres den derfor ikke av de sju feilene med høy alvorlighetsgrad. Også der må du oppdatere, bare i riktig rekkefølge: først systemene der Node.js svarer på forespørsler fra internett, deretter utviklernes datamaskiner og miljøet for kontinuerlig integrasjon (CI), fordi byggeverktøy laster ned pakker og oppretter forbindelser til andre servere.
Hva dette betyr for Express, Next.js, gRPC og andre applikasjoner
Ifølge den allerede nevnte konklusjonen fra CloudLinux berører ikke de sju feilene med høy alvorlighetsgrad Express med app.listen(), Next.js med next start eller Inertia SSR-serveren, fordi de bruker node:http. For Express med HTTPS, @grpc/grpc-js og Vite-servere med HTTPS må vilkårene for HTTP/2-, HTTPS- og TLS-feilene vurderes. Du må oppdatere i alle tilfeller, fordi novemberutgivelsen også oppdaterer HTTP-parseren llhttp som er innebygd i Node.js, i alle tre release lines, og meldingen nevner denne oppdateringen blant rettelsene for offentlig kjente sårbarheter. Express-dokumentasjonen skiller mellom http.Server, som opprettes av app.listen(), og en HTTPS-server, som applikasjonskoden oppretter med https.createServer(options, app). Finn derfor ut hvilken av de to variantene applikasjonen din bruker, og noter det sammen med konfigurasjonen, for navnet på rammeverket alene avgjør ikke hvilken Node.js-modul som tar imot forbindelser. For gRPC utgjør ikke valget mellom en kryptert og en ukryptert forbindelse denne forskjellen, fordi @grpc/grpc-js bruker node:http2 i begge tilfeller.
| Applikasjon eller modus | Opprettelse av serveren | Feil i HTTP/2-, HTTPS- og TLS-servere |
|---|---|---|
Express med app.listen() | http.Server | Berøres ikke: denne serveren bruker ikke selv HTTP/2, HTTPS eller TLS |
| Express med HTTPS | https.createServer(options, app) | Konfigurasjonsvilkårene for HTTPS- og TLS-feilene må vurderes |
Next.js med next start | node:http | Berøres ikke: denne oppstartsmåten bruker ikke selv HTTP/2, HTTPS eller TLS |
@grpc/grpc-js | http2.createServer() eller http2.createSecureServer() | Vilkårene for HTTP/2-feilene må vurderes både med og uten TLS |
| Vite-utviklingsserver med HTTPS | server.https aktiverer TLS og HTTP/2 | Vilkårene for HTTP/2- og TLS-feilene må vurderes |
| Vite-forhåndsvisning med HTTPS | preview.https aktiverer TLS og HTTP/2 | Vilkårene for HTTP/2- og TLS-feilene må vurderes |
| Inertia SSR-server | node:http | Berøres ikke: denne serveren bruker ikke selv HTTP/2, HTTPS eller TLS |
Utviklingsmoduser og Inertia SSR
Kontroller utviklingsmodusene hver for seg: i Next.js er --experimental-https bare beregnet på kommandoen next dev, mens preview.https i Vite som standard arver verdien fra server.https. Kontroller derfor også denne arvede verdien i konfigurasjonen for forhåndsvisning. På et Laravel-nettsted bruker Inertia en egen Node.js-prosess til server side rendering (SSR) av sider, som teamet ditt starter med php artisan inertia:start-ssr, og som har standardport 13714. PHP-versjonen sier derfor ingenting om Node.js i denne prosessen. I Inertia-dokumentasjonen er standardkjøremiljøet for denne serveren node, så du må oppdatere den Node.js som prosessen er startet med. Hvis Node.js bare bygger filer i prosjektet ditt, finner du framgangsmåten i oktoberartikkelen om byggemiljøet.
Hvilke versjoner som er sikre nå
De sikre versjonene er 22.23.5, 24.22.3 og 26.13.1 eller en nyere versjon i samme release line, og alle eldre versjoner i hver release line er berørt, også versjonene som ble gitt ut i oktober og var sikre den gangen. Meldingen knytter noen av feilene bare til release line 24 og 26, men utgivelsesnotatene for 22.23.5 nevner også flere av disse rettelsene, så prosjektets to kilder stemmer ikke overens på dette punktet. Derfor oppgir vi ikke her hvor mange sårbarheter som berører hver release line, men det endrer ikke hva du må gjøre: også release line 22 må oppdateres til den rettede versjonen.
Ifølge prosjektets utgivelsesplan er release line 22 og 24 i Maintenance LTS og vil få rettelser til henholdsvis 30. april 2027 og 30. april 2028. Release line 26 fikk aktiv langtidsstøtte (Active LTS) 28. oktober 2026 og vil få rettelser til 30. april 2029. Hvis du akkurat nå planlegger å gå over til en annen release line, hjelper disse datoene deg med å velge målet, men det er verdt å installere sikkerhetsoppdateringen i den nåværende release line allerede i dag framfor å vente til overgangen er fullført.
| Release line | Oppdatert versjon i november | Støttefase | End of life |
|---|---|---|---|
| 22 | 22.23.5 | Maintenance LTS | 30. april 2027 |
| 24 | 24.22.3 | Maintenance LTS | 30. april 2028 |
| 26 | 26.13.1 | Active LTS | 30. april 2029 |
Node.js 20, 18, 16 og eldre release lines
Prosjektet gir ikke ut rettelser for release lines som har nådd end of life. Meldingen inneholder en setning som gjentas ved hver sikkerhetsutgivelse: versjoner som har nådd end of life, er alltid berørt ved en sikkerhetsutgivelse. Prosjektets side om end of life legger til at det ikke vil komme nye utgivelser for disse release lines selv om den samme sårbarheten berører dem. Ifølge utgivelsesplanen nådde release line 20 end of life 30. april 2026, release line 18 30. april 2025 og release line 16 11. september 2023.
En rettelse kan likevel komme fra plattformutvikleren: CloudLinux, som også leverer operativsystemet webhotellet vårt kjører på, lager selv backporter av rettelser til alt-nodejs-pakkene sine, også for release lines uten støtte, og 11. november kl. 23.46 UTC meldte CloudLinux at oppdaterte pakker var tilgjengelige for alle alt-nodejs-versjoner på CloudLinux OS 7, 8 og 9. Versjonsnummeret til en slik pakke endres ikke, så node --version viser det samme etter oppdateringen som før. Bare pakkens release number endres: i meldingen fra CloudLinux er oppdatert pakkeutgave for alt-nodejs20 på CloudLinux 7, 8, 9 og 10 oppgitt som 20.20.2-17 eller nyere, og det er nettopp dette du bør spørre leverandøren av webhotellet om hvis applikasjonen din ikke kjører hos oss.
For bedrifter som selv vedlikeholder infrastrukturen sin, viser prosjektet til kommersiell støtte: partnerne i OpenJS Ecosystem Sustainability Program, HeroDevs og TuxCare, tilbyr sikkerhetsoppdateringer for versjoner etter end of life, mens NodeSource hjelper med å vurdere overgangen og gir ekspertstøtte. Backporter reduserer risikoen, men erstatter ikke en release line som fortsatt støttes, fordi de gjelder selve kjøremiljøet og ikke applikasjonens avhengigheter. Hva du bør gjøre med et prosjekt som har blitt stående på en gammel versjon, har vi beskrevet i artikkelen om en gammel PHP- eller Node.js-versjon.
Hva du bør gjøre i dag
Oppdater først Node.js til den rettede versjonen i den aktuelle release line overalt der det svarer på forespørsler fra internett, og start deretter hver prosess som bruker det, på nytt. CloudLinux minner om dette etter pakkeoppdateringen: en applikasjon som allerede kjører, fortsetter å bruke den gamle kjørbare filen til den startes på nytt. På et webhotell med cPanel kan du starte applikasjonen på nytt under Setup Node.js App, der hver applikasjon har sin egen rad, og den samme raden viser hvilken versjon som er valgt for applikasjonen. Hvis den viser en release line uten støtte, er neste steg å gå over til en annen release line framfor å oppdatere enda en gang.
Bygg deretter alt som har kjøremiljøet innebygd, på nytt: Docker-avbildninger må bygges på nytt med et oppdatert base image, fordi en avbildning som er bygd før 11. november, ikke inneholder rettelsen, uansett hvor mange ganger containeren startes på nytt. Et program som distribueres som en single executable application (SEA), inneholder selve kjøremiljøet og må derfor bygges på nytt med den rettede versjonen, og sist i køen er utviklernes datamaskiner og miljøet for kontinuerlig integrasjon. Hvis du ikke vet hvilken versjon applikasjonen faktisk kjører med, finner du framgangsmåtene for kontroll på webhotell, egen server og i containere i oktoberartikkelen.
Slik kontrollerer du at prosessen som kjører, bruker rettelsen
Etter oppdateringen kontrollerer du prosessens process.version og sammenligner den med den rettede versjonen i aktuell release line. Bruk framgangsmåten for kontroll i oktoberartikkelen for å finne kjøremiljøet. Egenskapen process.versions viser også versjonene til de innebygde avhengighetene, og i novemberutgivelsene 22.23.5, 24.22.3 og 26.13.1 er llhttp 9.4.4 og sqlite 3.54.1. I 24.22.3 og 26.13.1 er brotli 1.2.1 og undici henholdsvis 7.30.2 og 8.12.4. Utgivelsesnotatene for 22.23.5 nevner ingen oppdatering av brotli eller undici. Eksemplet på process.versions i dokumentasjonen viser andre tall, så sammenlign med notatene for den aktuelle utgivelsen framfor dokumentasjonen.
| Node.js | llhttp | sqlite | brotli | undici |
|---|---|---|---|---|
| 22.23.5 | 9.4.4 | 3.54.1 | Ingen oppdatering angitt | Ingen oppdatering angitt |
| 24.22.3 | 9.4.4 | 3.54.1 | 1.2.1 | 7.30.2 |
| 26.13.1 | 9.4.4 | 3.54.1 | 1.2.1 | 8.12.4 |
Omstart og kontroll av pakkens release number
I tillegg til den allerede nevnte delen Setup Node.js App lar CloudLinux deg starte applikasjonen på nytt fra kommandolinjen med cloudlinux-selector restart, der du angir --interpreter nodejs og applikasjonens --app-root. Med PM2 stopper pm2 restart prosessen og starter den på nytt, noe som gir et kort avbrudd. I klyngemodus venter derimot pm2 reload først til de nye arbeidsprosessene er klare til å ta imot forbindelser, og stopper deretter de gamle. Etter at Node.js er byttet ut, må skriptet for automatisk oppstart av PM2 opprettes på nytt med pm2 unstartup og pm2 startup, slik at det bruker den nye kjørbare filen. Når dette er gjort, kontrollerer du versjonen som applikasjonsprosessen rapporterer.
I Dockers liste over offisielle Node.js-avbildninger finnes taggene 22.23.5, 24.22.3 og 26.13.1. Velg derfor et passende base image og bruk alternativet --pull når du bygger på nytt. Det får byggeverktøyet til alltid å forsøke å laste ned alle angitte avbildninger. Etter at den nye containeren er startet, kontrollerer du versjonen til applikasjonsprosessen i den, slik at kontrollresultatet gjelder prosessen som nå behandler forespørsler. Noter versjonen sammen med avbildningens tagg og datoen for kontrollen.
For en release line med backporter fra CloudLinux er det pakkens release number som må kontrolleres, fordi Node.js-versjonsnummeret er uendret, som forklart i artikkelen om backporter av sikkerhetsoppdateringer. På serveren vår skjuler CageFS både rpm og release number for alt-nodejs-pakken i kundekontoen. Spør derfor leverandøren av webhotellet om den rettede pakkeutgaven som CloudLinux oppgir, eller en nyere utgave er installert. Hva vi kontrollerte på serveren vår, beskriver vi nedenfor. Start likevel applikasjonen på nytt og kontroller prosessen som egne steg, fordi kontrollen av pakken ikke svarer på om prosessen som kjører, allerede bruker den nye kjørbare filen.
Undici-rettelsen i november og prosjektets npm-pakke
Novemberutgivelsen oppdaterer undici i Node.js release line 24 og 26, mens forskjellen mellom innebygd fetch og en pakke installert fra npm er forklart i oktoberartikkelen om hva oppdateringen dekker. I fire av undici-prosjektets sikkerhetsmeldinger fra 5. november starter det berørte versjonsområdet med 7.0.0 og slutter før 7.30.2, mens det i neste release line starter med 8.0.0 og slutter før 8.12.4. Når du kontrollerer prosjektet, må du derfor finne akkurat den pakkeversjonen applikasjonen bruker, og sammenligne den med den rettede versjonen i aktuell release line.
I de øvrige meldingene er den første berørte versjonen forskjellig: i den ene er den 7.15.0 og 8.0.0, mens den i den andre er 7.30.1 og 8.12.2. I begge er de rettede versjonene 7.30.2 og 8.12.4. Kjør derfor npm ls undici i prosjektet for å se de installerte versjonene av pakken og hvor de ligger i avhengighetstreet. Vi anbefaler å notere Node.js-versjonen og undici-versjonen som npm finner, hver for seg i kontrollresultatet. Hvis npm viser en berørt pakke, ber du utvikleren oppdatere denne avhengigheten, fordi en bekreftelse på at kjøremiljøet er oppdatert, ikke svarer på spørsmålet om prosjektets pakke.
| undici-melding (5. november) | Berørte versjoner starter med | Rettede versjoner |
|---|---|---|
| GHSA-7xg3-fphp-28hg, GHSA-3g9m-rv3r-w5w2, GHSA-5rm8-gv32-r954, GHSA-9v6h-8rgp-m69f | 7.0.0 og 8.0.0 | 7.30.2 og 8.12.4 |
| GHSA-r4pc-4jcp-7pqc | 7.15.0 og 8.0.0 | 7.30.2 og 8.12.4 |
| GHSA-mqg3-3v4r-cm32 | 7.30.1 og 8.12.2 | 7.30.2 og 8.12.4 |
Rekkefølgen på meldingene og når neste utgivelse kan ventes
Datoen for neste sikkerhetsutgivelse er ennå ikke kjent: prosjektets side for sikkerhetsmeldinger om sårbarheter har seks sikkerhetsutgivelser i 2026 (13. januar, 24. mars, 18. juni, 29. juli, 21. oktober og 11. november), og per 20. november var den neste ikke varslet. Denne gangen gikk det en uke fra varselet om den kommende utgivelsen 4. november til utgivelsen 11. november, og i listen over kildekodepakker for CloudLinux OS 8 er de rettede pakkene for release line 22, 24 og 26 datert samme dag. Etter den allerede nevnte meldingen kl. 23.46 UTC opplyste CloudLinux på statussiden 12. november kl. 00.33 UTC at rettede pakker var tilgjengelige for alle systemer de bygger dem for. Vi kontrollerte serveren vår 12. november, som beskrevet nedenfor.
Denne gangen gikk det en uke mellom varselet og utgivelsen, men det er ingen fast regel: de 72 timene som nevnes i sikkerhetspolicyen til Node.js, er den vanlige embargoperioden etter at en CVE er tildelt. Den kan endres ut fra feilens alvorlighetsgrad eller hvor komplisert det er å rette den, og bestemmer derfor ikke hvor tidlig det offentlige varselet kommer. Planlegg oppdateringen ut fra et nytt varsel, ikke rytmen i tidligere utgivelser.
Node.js anbefaler e-postlisten nodejs-sec, som bare publiserer kunngjøringer og har få meldinger, og du kan også følge prosjektets nyheter om sårbarheter i en RSS-feed. CloudLinux melder om alt-nodejs-pakker på sin side for sikkerhetsmeldinger. Hvordan ansvaret for å følge med på disse meldingene kan fordeles, har vi beskrevet i oktoberartikkelen.
Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) er en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som publiserer offentlige varsler om sårbarheter. NSM presiserer at varslene ikke er en komplett liste over aktuelle sårbarheter. Myndigheten prioriterer varsler som er relevante for samfunnsviktige virksomheter eller gjelder sårbarheter som rammer store deler av samfunnet. Du kan altså ikke regne med et varsel fra det nasjonale CERT for hver utgivelse. La derfor ikke oppdateringen avhenge av det, og følg prosjektets og CloudLinux sine kanaler som er nevnt ovenfor.
Hva vi kontrollerte på webhotellet vårt
Med vår administrerte serverdrift får du plass på vår egen server, og hver kunde velger Node.js-versjonen for hver applikasjon i kontrollpanelet til webhotellet. Da vi kontrollerte serveren vår 12. november 2026 kl. 22.45 UTC, fant vi kjørbare filer for Node.js 22.23.5 og 24.22.3, så release line 22 og 24 har de rettede versjonene, og begge filene ble bygd på kvelden 11. november.
Det er fortsatt mulig å velge release line 16, 18 og 20, som har nådd end of life. På serveren vår hadde Node.js release line 16, 18 og 20 fått installert CloudLinux-pakkene med backporter som ble bygd på nytt 11. november. De kjørbare filene ble bygd mellom kl. 21.35 og 22.39 UTC, men versjonsnumrene var uendret, akkurat slik CloudLinux beskriver en pakke med en backport. Vi fastslo at pakkene var oppdatert ut fra byggetidspunktet til de kjørbare filene. Disse rettelsene reduserer risikoen, men gir ikke disse release lines støtte igjen, så for et prosjekt som bruker en av dem, innebærer oppdatering fortsatt en overgang til en release line som støttes. Release line 26 var ikke tilgjengelig som valg på webhotellet vårt 12. november, så vi anbefaler som regel release line 24. Vi kontrollerte de installerte filene, ikke prosessen til hver applikasjon: en applikasjon som ikke er startet på nytt siden kvelden 11. november, kan fortsatt kjøre med den gamle kjørbare filen, så start den på nytt under Setup Node.js App.
Vår administrerte serverdrift er tilgjengelig fra 45 € i måneden, og vedlikehold av kjøremiljøer er inkludert. Hvis applikasjonen din fortsatt kjører på Node.js 16, 18 eller 20, kan du kontakte oss, så avtaler vi en overgang til en release line som støttes, fordi backporter verken dekker applikasjonens avhengigheter eller forlenger støtten for den aktuelle release line.
Ofte stilte spørsmålene.
Hvilke Node.js-versjoner retter sårbarhetene fra november?
De sikre versjonene er 22.23.5, 24.22.3 og 26.13.1 eller nyere versjoner i samme release line, og alle eldre versjoner i hver release line er berørt, også de oppdaterte oktoberversjonene 22.23.4, 24.22.1 og 26.12.1. Node.js gir ikke ut rettelser for release lines uten støtte, og for disse kan bare en plattformpakke inneholde rettelsen, og Node.js-versjonsnummeret viser ikke denne rettelsen. På webhotellet vårt fikk release line 22 og 24 versjonene 22.23.5 og 24.22.3, mens release line 16, 18 og 20 fikk CloudLinux-pakker med backporter. Start applikasjonen på nytt under Setup Node.js App for at den skal ta dem i bruk.
Vi oppdaterte Node.js i oktober. Må vi gjøre det igjen?
Ja. Utgivelsen 11. november retter 16 sårbarheter. Prosjektet meldte allerede 21. oktober om én feil med lav alvorlighetsgrad i tillatelsesmodellen og oppga at den berører release line 26. De øvrige 15 sårbarhetene ble kunngjort i november, og prosjektet har vurdert sju av dem til høy alvorlighetsgrad. Oppdater til 22.23.5, 24.22.3 eller 26.13.1 avhengig av release line, og start deretter hver applikasjonsprosess på nytt. Hvis applikasjonen kjører i en Docker-avbildning eller distribueres som en single executable application (SEA), må den bygges på nytt med den rettede versjonen, fordi selve Node.js er innebygd.
Applikasjonen kjører på Node.js 18 eller 20. Hva bør vi gjøre?
Planlegg en overgang til en release line som støttes, og prøv den først i et testmiljø. På webhotellet vårt, der release line 26 ikke var tilgjengelig som valg da vi kontrollerte 12. november, anbefaler vi som regel release line 24, fordi release line 22 bare vil få rettelser til 30. april 2027. Andre steder kan du også velge release line 26 hvis prosjektets avhengigheter tillater det. Den vil få rettelser til 30. april 2029. Node.js release line 18 og 20 har nådd end of life: release line 18 den 30. april 2025 og release line 20 den 30. april 2026, og Node.js gir ikke ut rettelser for dem. På webhotellet vårt fikk begge CloudLinux-pakker med backporter, som applikasjonen tar i bruk etter en omstart, men andre steder må du spørre leverandøren av webhotellet: på CloudLinux 7, 8, 9 og 10 er de tilgjengelige fra pakkenes release number 18.20.8-28 (alt-nodejs18) og 20.20.2-17 (alt-nodejs20). Dette er likevel en midlertidig løsning som ikke erstatter en overgang til en release line som støttes.
Hos oss lager Node.js bare CSS- og JavaScript-filer. Berører dette oss?
I mindre grad enn en applikasjon som selv behandler forespørsler. Alle de sju sårbarhetene med høy alvorlighetsgrad finnes i HTTP/2-, HTTPS- og TLS-servere som Node.js selv kjører, og byggeprosessen kjører ikke disse. Du må likevel oppdatere Node.js på utviklernes datamaskiner og i miljøet for kontinuerlig integrasjon, fordi også byggeverktøy kommuniserer med andre servere, for eksempel når de laster ned pakker. En av sårbarhetene med middels alvorlighetsgrad berører slike utgående forbindelser. Rekkefølgen er enkel: først serverne, deretter byggemiljøet.
Er det nok å oppdatere Node.js uten å starte på nytt?
Nei. En prosess som allerede kjører, fortsetter å bruke den kjørbare Node.js-filen den ble startet med, og det påvirkes ikke av at pakken byttes ut på disken, så hver applikasjonsprosess må startes på nytt etter oppdateringen. På et webhotell med cPanel kan du gjøre dette under Setup Node.js App. For en Docker-avbildning og en single executable application (SEA) er en omstart ikke nok, fordi selve Node.js er innebygd, og de må bygges på nytt med den rettede versjonen.
Servere, drift og vedlikehold i EU — i Frankfurt, Helsinki eller Riga, med overvåking 24/7. Full forvaltning: oppdateringer, sikkerhet og ytelse, automatiske sikkerhetskopier med testet gjenoppretting, SSL-sertifikater, CDN og DDoS-beskyttelse. Vi migrerer fra dagens leverandør uten nedetid og skalerer etter belastningen.